fredag 23. juni 2017

My Darling Clementine - "Still Testifying"



Dette er et album jeg har venta lenge på, og den som venter på noe godt osv......

Det er 2-3 år siden jeg oppdaga dette engelske ekteparet Lou Dalgliesh og Michael Weston-King og deres forløsende og til tider meget fengende country. Albumene "How do you plead?" og "The Reconciliation?" fra hhv. 2011 og 2013 har flere sanger som er blitt klassikere for meg, som "100,000 Words", "No Heart In This Heartache" og "I Won't Stand By Him (No Matter What Tammy Said)".

Når de nå endelig kommer med nytt album så er noe ved det gamle og det er forandringer. Det som ikke er endra er tekstene, bittersøte refleksjoner over livet generelt og de fleste aspektene ved kjærligheten, og da mest de mørke sidene. Det som er endra er musikken. Litt flåsete kan jeg vel si at steelgitaren er bytta ut med blåsere. Det er bare på 2-3 sanger at jeg hører en countrysnert.

Til å begynne med skuffa det meg, men etterhvert som jeg har tillatt meg å høre nøyere på denne skiva så blir den bare bedre og bedre. For fortsatt er det en fin blanding av riktig fengende låter og mer rolige, sobre låter.framført med innlevelse og nærhet.

Det hele åpner med fengende "The Embers and the Flames" før sobre og rolige "Eugene" tar over. Den handler om deres familiereise til Eugene, Oregon og med den laga de denne fine videoen:



"Yours Is The Cross I Still Bear" er også en litt rolig og slentrende sak, om båndene som fortsatt er der sjøl om forholdet er over.

I "Since I Fell For You" blir det et gjensyn med steelgitaren og country, en litt klassisk countrylåt dette.

 
En riktig så fin modulasjon har vi også i denne sangen. "There's Nothing You Can Tell Me" er en litt rocka og veldig fengende låt. Om to som har kjempa sine slag i livet som møtes og de kan se på hverandre at den andre har erfart både det ene og andre i forhold til det annet kjønn.


I "Jolene's Story ønsker My Darling Clementine rett og slett å fortelle historien til Jolene fra Dolly Partons store hit. Michael gir også sitt besyv med med en lignende historie, og begge konkluderer med at "we stand guilty at charge", men at de er glade for at den andre ikke gikk tilbake til Jolene. I "Friday Night, Tulip Hotel" er vi litt tilbake til country og med et trekkspill diskré vandrende bak i lydbildet.

"Just A Woman" er også en rolig, litt sober sak med blåsere og 50-, tidlig 60-tallsgitar. "Tear Stained Smile" er en fengende låt med tøffe blåsere med på laget, denne liveversjonen er mer akustisk:



Så kommer vi til albumets høydepunkt, den over 6 minutter lange "Two Lane Texaco", et bittert, men også vakkert oppgjør med hvordan den vakre lille hjembyen har dødd hen etter at motorveien kom med det til følge at "noone wants to stop here anymore". Det er nydelig framført, samtidig som det er et trist budskap.

Akustiske "Shallow" avslutter, der også datteren Mabel får synge et vers.


Min konklusjon er at den første skuffelsen over at det var lite country på denne skiva fordufta fort da jeg gikk dypere inn i musikken. Lou Dalgliesh og Michael Weston-King har til tross for litt stilskifte beholdt varmen, ektheten og nærheten som er blitt et varemerke for musikken deres. Og da er jeg solgt, punktum!

Karakter: 5,5.


tirsdag 20. juni 2017

Jorn - "Life On Death Road"


Vår største stjerne innen heavy metalvokal Jørn Lande er ute med nytt album, under sitt artistnavn Jorn. "Life On Death Road" er det første originalalbumet siden "Swing of Death" sammen med Trond Holter i 2015 og det første originale soloalbumet siden 2013.

Lande sier sjøl at dette albumet handla om å samle sammen de beste folka for et best mulig resultat, og å bruke den tida som var nødvendig. Med seg har han på gitar Alex Beyrodt (Primal Fear, Voodoo Circle), Francesco Iovino (Primal Fear) på trommer, Mat Sinner (Primal Fear, Sinner, Kiske/Somerville) på bass og på keyborad og som produsent Alessandro Del Vecchio (Hardline, Revolution Saints).

Jeg synes dette er et album som svinger fra det helt store og til det litt anonyme når det gjelder låtutvalget. For det første så er Lande en vokalist av de sjeldne, mannen kan synge, ferdig pruta. Det er en innlevelse, og det er en sjel i stemma hans som de fleste andre metalvokalister kan misunne han.

Og tittellåta, som innleder skiva er også den beste låten. "Life On Death Road" er et over 7 minutters epos som virkelig river deg i fletta. Ikke bare er det vokalen til Jorn, men det er også en drivende flott låt der Alex Beyrodt får rikelig anledning til å briljere med sitt heftige gitarspill.


"Hammered To the Cross (Business)" er også en drivende god uptempo rocker med mye rå energi:


Det er også driv over "Love Is the Remedy", og det er bra drama over denne låten der Beyrodt igjen får briljere litt. "Dreamwalker" er mer i balladeland og jeg føler at den stamper vel mye, Jorn må her virkelig jobbe for å bære en låt som for meg blir noe anonym. Og det er her mitt største ankepunkt mot albumet kommer, det er nemlig en del låter her som blir vel anonyme og som i for stor grad går inn det ene øret og ut det andre. Ikke noe å si på verken vokal- eller musikerprestasjoner, men enkelte låter blir likevel slik at du må streve for å huske de, de skiller seg ikke ut fra mengden. "I Walked Away", "Devil You Can Drive" og "The Optimist" er låter i den kategorien.

Men så har vi "Fire to the Sun" som igjen er en låt som røsker godt i rockefoten:


Nostalgiske "Man Of the 80's" er også en låt som virkelig fenger meg med et medrivende refreng. Noen vil kanskje mene dette er en av albumets lettfordøyelige låter, men likevel hører slike hjemme på et slikt album synes jeg:


Samla sett så er dette 12-låters albumet slett ikke verst. Det er flere gode og drivende låter der Jorn også lar sine musikere få vise hva de er gode for. Men enkelte litt vel anonyme låter trekker altså ned.

Karakter: 4,5.

onsdag 31. mai 2017

Sibyl Vane - "Sibyl Vane"


Nettopp kommet hjem fra en 9 dagers ferie i Latvia og Estland og med meg hjem har jeg også fått det estiske bandet Sibyl Vane. Så en konsertplakat i deres hjemby Pärnu, som er Estlands sommerby nr. 1 og et besøk der kan trygt anbefales! Da jeg en dag senere så en fyr i gamlebyen i Tallinn med Sibyl Vane T-skjorte tenkte jeg at jeg fikk sjekke de ut.

Før jeg fortsetter bør jeg vel nevne at Sibyl Vane opprinnelig er en markant kvinne i Oscar Wildes roman "A Picture of Dorian Gray", og at vi der sikkert har inspirasjonen til bandnavnet. Det skal også sies at det er et fransk band som bærer det samme navnet.

Jeg fant et meget potent album gitt ut i år, deres andre. Debuten, “Love, Holy Water and TV”ble gitt ut på et latvisk indieselskap i 2012, og oppfølgeren altså i år. Bandet består av Helena Randlaht på gitar og vokal, Heiko Leesment på bass og Hendrik Liivik på trommer. Helena Randlaht blir i presentasjonen på bandets Facebookside framstilt som som den eneste syngende kvinnelige elgitaristen i Estland, og den finske musikkbloggen NRGM framhever de som de mest sannsynlige fra Estland til å slå gjennom internasjonalt.

Og det skulle ikke forundre meg, for i mine ører er dette et meget bra rockealbum som også er innom både blues og punk på de ti låtene skiva inneholder. Åpningssporet "Bomber" slår an tonen med et tøft og tett lydbilde:


"Up Up Down" følger så, en mer uptempolåt men med et like tett lydbilde. Helena Randlaht har den passe følsomme, men også litt arrogante stemmen som kreves til slik musikk. Dette er en fengende låt som sitter tvert.

Så kommer "Clusterfuck", også det en tett og drivende låt om ungdommelig lettsinn. "Spending the money that we didn't earn, spending the time that we don't deserve" er i mine ører et klart budskap til unge mennesker om å ta tak i sine liv.



På "Temper Tantrum" brister nesten Helenas stemme i starten før det bærer ut i et nytt fengende og tett rockelandskap. Jeg merker meg her at samspillet mellom de tre bandmedlemmene er meget godt og det er tydelig at dette er et band som vil noe med musikken sin, og at de har et ønske om å nå ut til flere enn Estlands 1,2 millioner innbyggere. Noe de også viser på Rocket Song". "We're building a locker out of absolut nothing" er åpningsverset og Sibyl Vane viser at de også har noe de vil si med tekstene sine. 

I "Noyée" er de både rå og melodiøse:


"Almost Gospel" er en spennende låt der Sibyl Vane viser at de tør å eksperimentere med sin uttrykksmåte, begynner rimelig rolig før tempoet settes opp mange hakk. "Time To Breath In" er en ny tett og tøff låt, du må vente litt før den tar av, men oppbygginga er spennende og det hele utvikler seg til en midtempo sterk låt der Helena får brukt stemmeregisteret sitt godt.

Noen vil vel spørre seg hvor Sibyl Vane henter sin inspirasjon, hvilke artisters fotavtrykk kan vi merke i deres musikk. Jeg er ikke så flink til sånt, jeg forholder meg mye til det jeg hører her og nå uten å tenke så mye på hvor inspirasjonen kan være henta fra. Assosisasjonene jeg får er da ofte også lite sannsynlige at bandet eller artisten jeg hører på er noe de har henta inspirasjon fra. Som på "No 44" som i starten minner meg om norske Fra Lippo Lippi på 80-tallet.......!



Skiva avsluttes med duvende vakre "Slow Dance". Tittelen gjorde meg skeptisk til at vi her skulle få en megadose med melankoli. Og sjøl om melankolien ligger der i mange av låtene så blir den ikke framtredende. Melankolien blir en del av elementene som gjør at Sibyl Vanes musikk tiltaler meg mer og mer. Jeg har lytta på denne skiva i et par dager nå, og jeg oppdager nye elementer i låtene for hver lytt. Ikke alle band har den evnen, og derfor tror jeg at Sibyl Vane kan ha en god framtid også utenfor Estland og Baltikum. 

Konklusjonen min er at dette er et album som jeg har blitt skikkelig glad i og som jeg varmt kan anbefale. En finner nemlig nydelig musikk også utenfor de landene en tradisjonelt holder seg til!

Her er "Slow Dance" fra tre år tilbake, på albumet er den et drøyt halvminutt lenger:



Karakter: 6.

 

tirsdag 16. mai 2017

Blondie - "Pollinator"



Vi har mista husets tenåring og med det har jeg også mista min fremste musikalske sparringspartner. Å skrive om musikk har ikke akkurat vært prioritet siden tragedien ramma, men jeg vet at gutten hadde villet at vi skulle leve som før, og at jeg skulle holde fram med å høre på musikk og ikke minst oppdage ny musikk.

Og nå har jeg altså blitt vár at mine tenåringsidoler Blondie med Debbie Harry i spissen har kommet med nytt album. Det er tre år siden jeg opplevde de på Bergenfest, da var Debbie Harry nærmere 69. Nå er hun snart 72 og jeg må bare si at jeg får rent ståpels av denne skiva. Det er den gode, gamle Blondiesounden som jeg ble så glad i i tenårene. Det er så fengende og deilig pop i grenselandet til rock, og at Debbie altså er sitt 72. år er vanskelig å begripe. Hun og Blondie er beviset på at musikk er tidløs, god og fengende musikk kan en lage uansett alder.

Jeg må være ærlig og si at jeg har ikke hørt så voldsomt mye på nytt materiale som Blondie har kommet med etter storhetstida på 70- og 80-tallet. Men nå har jeg også hørt på det forrige albumet "Panic of Girls" fra 2011 og det er slett ikke verst det heller. Men likevel, "Pollinator" er helstøpt og er Blondie tilbake i god, gammel form.

Det sparkes skikkelig fra på åpningssporet "Doom or Destiny" der en annen gammel storhet også bidrar, Joan "I Love Rock'n Roll" Jett. Nyt:


Neste spor, "Long Time" har en tung og fet beat som jeg elsker, og jeg må si at Debbies stemme nesten er som glansdagene. Den er like distinkt som før, og den er like følsom som før.


Festen fortsetter med "Already Naked", også denne er sjukt fengende:


"Fun" har også flotte harmonier og jeg får vibber tilbake til legendariske "Atomic" og "Union City Blue" fra det store "Eat to the Beat"-albumet fra 1979.

"My Monster" er det også deilig driv over:


Til slutt en livelåt, "Too Much", en drivende rocker:


Av låtene ellers må det mektige avslutningssporet "Fragments" nevnes. En nydelig sak på nesten sju minutter med mange deilige musikalske fasetter.

Jeg er imponert, jeg hadde ærlig talt ikke venta at Blondie og Debbie Harry skulle levere så potent og fengende musikk i 2017. Mer enn noen gang så ser vi altså at alder er ingen hindring for å lage utsøkt pop og rock. Mitt musikalske hjerte jubler, men er også litt lei seg: Dette hadde vært fantastisk musikk å dele med han som var min fremste musikalske sparringspartner.

Karakter: 6.

søndag 30. april 2017

Eurovision 2017 - De direktekvalifiserte



Så til kapittel 3, nemlig de som er direkte kvalifisert til den store finalen i Kiev lørdag 13. mai. Arrangørlandet Ukraina og de såkalt fem store, de som pøser inn mest penger til Eurovisjonen og som belønning for det slipper å gå runden om semifinalene. Og for å si det sånn, her er det både topp og bunn....

1. Ukraina - O.Torvald - "Time"


Arrangørlandet er altså det eneste landet som sender rock til årets Eurovision. Veldig synd, vi trenger god rock i denne konkurransen. Og dette bandet, som altså ikke er et hyllestband til Torvald Stoltenberg leverer en god rockelåt. Det er driv og det er tyngde i låten, og som den eneste i sin sjanger vil den score en del bare på det.

Karakter: 5 (18).

2. Frankrike - Alma - "Requiem"


Frankrike hadde en av de beste låtene ifjor og de fornekter seg heller ikke i år med en nydelig sak med fengende refreng. Engelsken kunne de gjerne ha kutta ut, for fransk er et nydelig språk å lage musikk til sjøl om jeg ikke skjønner bæret. Men dette bør bli en ny sterk plassering for Frankrike.

Karakter: 5,5 (6).

3. Italia - Francesco Gabbani - "Occidentali's Karma"


Hva skal en si? I mine ører den beste Eurovisionlåten siden "Fairytale". Dette er Eurovisonversjonen, sangen er opprinnelig et halvt minutt lenger og den videoen har over 100 mill. treff på YouTube. Ingen andre Eurovisionlåter har noengang vært i nærheten. Så hva kan hindre at Italia vinner? I idretten har vi begrepet om å komme for tidlig i form, og jeg har en snikende følelse av at dette ikke blir en tur i parken likevel for Francesco. To av de jeg liker minst, Portugal og Bulgaria seuiler på medgangsbølger som godt kan sende en av de til topps. Som dere skjønner vil ikke det falle i smak hos meg, så jeg holder tomlene opp for at vi skal til Roma, Milano, Torino eller en annen italiensk by neste år. Kanskje San Remo? Det er jo tross alt vinnerlåta i San Remofestivalen som hvert år er Italias bidrag. (Unntatt ifjor da vinneren der sa nei og nr. 2 ble sendt istedet).

Karakter: 6 (1).

4. Spania - Manel Navarro - "Do It For Your Lover"



Det ble oppstandelse i Spania da to låter endte likt i den nasjonale uttakinga og juryfavoritten, framfor folkefavoritten ble valgt som vinner. Klokt synes jeg. Alternativet var enda en kjapp, enkel popsak med ung, kvinnelig vokalist. Noe som har vært Spanias spesialitet i mange år og som ikke har gitt de resultater å skryte av. Denne her derimot er noe av det beste de har kommet med på lenge, med et refreng som har bitt seg fast i hodet mitt. Mulig at Manel synger ordene "Do it for your lover" vel mange ganger, men det får så være. Dette er sjukt fengende og går rett hjem hos meg.

Karakter: 6 (4).

5. Storbritannia - Lucie Jones - "Never Give Up On You"


Unnskyld språkbruken, men hva i svarte er det britene driver på med? Popens hjemland har behandla Eurovision stemoderlig etter at Katrina & The Waves dro hjem seieren for de i - 97 og i år tar de kaka i begredelighet. Dette er så platt og så intetsigende at jeg nesten grøsser. En "låt" fullstendig uten mål og mening, uten en begynnelse, uten en slutt og i det hele tatt bare seig suppe. Hvis britene virkelig ikke har noe bedre enn dette å komme med så kan de holde seg hjemme. Om ikke anna så viser de for hele Europa med dette bidraget at de tar Brexit på alvor......

Karakter: 1 (42).

6. Tyskland - Levina - "Perfect Life"


Tyskland ble sist ifjor og har virkelig noe å revansjere. Jeg tviler på at det blir særlig til plassering på Levina heller skal vi basere oss på ratingene hittil. Men jeg synes dette er en fin og grei poplåt. Den provoserer ikke og den er passe fengende. Jeg er med andre ord på kollisjonskurs med de fleste her, men det får så være.

Karakter: 5 (17).

Sånn, da er alle 42 bidragene gjennomgått og får jeg vilja mi blir pallen bestående av Italia, Belgia og Estland, tett fulgt av Spania og Hviterussland. Men så mye som jeg har bomma de siste årene så kan jeg garantere at det ikke blir utfallet. Bl. a. sier rapportene fra journalistene som dekka de første prøvene i Kiev at Blanche fra Belgia falt igjennom, som jeg frykta. Får håpe hun og den belgiske delegasjonen bruker tida fram til 1. semifinale ekstremt godt.

Skal jeg tippe så er Italia en naturlig favoritt, men utifra ratingene så stiller Portugal og Bulgaria sterkt. Aserbajdsjan har en sterk låt, men skal jeg holde en knapp på en outsider så må det bli Armenia. Det er noe med den låten, etnisiteten og dramaturgien som kan gjøre at de går hele veien.

Uansett så ønsker jeg alle: God Eurovision!


lørdag 29. april 2017

Eurovision 2017 - Semifinale 2


 2. semifinale står på menyen i dag, og det er som regel der at vi her på berget prøver oss. Jeg mener at vi skal ha meget gode sjanser til å gå videre i år, slik at vi blir å finne i den store finalen 13. mai. Vel, da er det bare å hoppe i det:

1. Serbia - Tijana Bogicevic - "In Too Deep"


Liker den litt råe stemma til Tijana, og dette er en en småmektig poplåt med mange fasetter. Kanskje litt for mange til tider, men slett ikke dårlig start på denne semien.

Karakter: 4 (23).

2. Østerrike - Nathan Trent - "Running On Air" 



En småpen sak i Ed Sheeranland er det Østerrike kommer med i år. Han virker til å ha bra med humør, men det smitter ikke helt på meg. Blir litt oppstykka synes jeg, men refrenget er ikke så verst.

Karakter: 3,5 (25).

3. Makedonia - Jana Burceska - "Dance Alone"



Makedonia har ikke akkurat skint siden de ble med i Eurovision, men i år tar de grep! Dette er en sterk poplåt med et tøft beat og et veldig catchy refreng som setter seg tvert. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at dette blir deres beste plassering noensinne, uten at jeg har helt oversikt over rekorden deres til nå.

Karakter: 5,5 (9).

4. Malta - Claudia Faniello - "Breathlessly"


Malta er vel det mest Eurovisiongærne landet som ikke har vunnet ennå, og derfor unner jeg de virkelig en seier. Men jeg tror ikke den kommer i år heller. Joda, det er ingen seig ballade de kommer med, og den har en del fine elementer. Men jeg er redd den rett og slett blir for tradisjonell. Når det er sagt, denne har vokst hos meg og jeg er muligens strengere enn sjøl Bård skolemester i min karaktergiving her......

Karakter: 2,5 (35).

5. Romania - Ilinca feat. Alex Florea - "Yodel It!"


Årets elsk- eller hatlåt kommer fra Romania! Jodling kombinert med rap er sært, og jeg synes rappinga trekker ned sangen. Men herre min, disse to har det artig på scena og sangen er egentlig ei humørbombe. Her også føler jeg meg litt vel streng, men det er nok fordi det er først helt på tampen at jodlinga tar av slik den skal.

Karakter: 3 (30).

6. Nederland - O'G3NE - "Lights and Shadows"


Nederland har tatt grep de tre siste årene og har levert skikkelige godlåter. Men ikke i år dessverre. Joda, de kan synge disse tre søstrene, men jeg synes det rett og slett blir for rotete. Jeg får ikke helt tak på denne sangen, dessverre.

Karakter: 3,5 (28).

7. Ungarn - Joci Pápai - "Origio"


For første gang blir en sang framført på romani i Eurovision, så det skal Ungarn ha kred for. Men jeg får litt den samme følelsen som med Portugal, at det er en låt som vil slå godt an hos fagjuryene. Men dette er ikke min musikk rett og slett, beklager Ungarn.

Karakter: 1,5 (41).

8. Danmark - Anja - "Where I Am"



Synd å si det, men etter at Emmelie de Forest dro hjem seieren i -13 så har det vært mest dusinvare fra våre danske venner. Og sjøl om Anja har en mer enn godkjent stemme så føler jeg at det er melodien i år også. Rett og slett en låt som ikke helt får fram godfølelsen hos meg.

Karakter: 3,5 (27).

9. Irland - Brendan Murray - "Dying To Try"


Irland er en Eurovisionstormakt som har skuffa kapitalt omtrent på hele 2000-tallet. Kanskje klarer de å rette opp noe av inntrykket i år, for dette er en av de beste balladene. Brendan Murray høres ut som en førpubertal guttunge, men har mye pasjon når han kommer til refrenget. Melodien er også besnærende, og jeg håper derfor at Irland om ikke anna karrer seg til finale i år.

Karakter: 4,5 (20).

10. San Marino - Valentina Monetta & Jimmie Wilson - "Spirit Of The Night"


Jeg synes det er flott at San Marino ikke gir seg sjøl om de bare én gang har kommet til finalen. Dronninga Valentina Monetta er tilbake for 4. gang, og dette er en sang som bunner de fleste lister. Vi skal nemlig tilbake til sen 70-talls discogolv. Men jeg er ikke av de som totalslakter denne, for det er en tung og heftig beat her, og refrenget er fengende. Likevel blir det nok ikke finale i år heller.

Karakter: 3 (33).

11. Kroatia - "Jacques Houdek - "My Friend"


Så får vi en som synger flerstemt med seg sjøl, det er vel bare i Eurovision det går an! Må være et multitalent denne Houdek, og det skal bli spennende å se hvordan han turnerer dette på scena. Uansett, jeg synes ikke dette er dårlig sjøl om den fæle felegnikkinga på 1:45 og noen sekunder utover trekker ned.

Karakter: 4,5 (21).

12. Norge - JOWST - "Grab The Moment"


Så er det vår tur og jeg må si at det var en stor overraskelse for meg at JOWST skulle vinne i Norge. For meg var den ikke på radaren i det hele tatt før MGP, og jeg ble umiddelbart skuffa over at Ammunition tapte for denne. Vi hadde da også en tenåring i huset som sa han ble lei av "Grab The Moment" etter første strofe og som også ville ha Ammunition. Men den vokser hos meg, og i denne semien skal denne gå greit gå videre. Meget bra refreng og jeg blir ikke kjempeoverraska om vi klarer å knive oss inn i Topp 10.

Karakter: 5 (16).

13. Sveits - Timebelle - "Apollo"


Slett ikke verst fra Sveits heller, refrenget har en bra hook, men varer kanskje ikke langt nok i forhold til versene. Ikke en låt som vinner hele sulamitten dette, men bør i mine ører gå til finale.

Karakter: 5 (19).

14. Hviterussland - Naviband - "Historyja Majho Zyccia (Story Of My Life)"



 Jeg trodde aldri, aldri at jeg kom til å elske et bidrag fra Hviterussland! Dels pga. diktatoren Lukatsjenkos sterke ønske om å få arrangere Eurovision for å sole seg i glansen, men også fordi de har levert dvaske poplåter. Men så kommer de altså med denne herlige saken som gir meg helt gåsehud. Det er så ekte, det er så nært og det er med et så smittende humør at jeg smelter totalt. Såpass at jeg gir blaffen i om Lukatsjenko får vilja si..... Ekte og nær musikk med sjel og humør trumfer alt!

Karakter: 6 (5).

15. Bulgaria - Kristian Kostov - "Beautiful Mess"


Kan noen vennligst fortelle meg hvorfor denne gudsjammerlig kjedelige saken her er blant årets oddsfavoritter? Det er mer enn jeg kan fatte og begripe. At 17-åringen har ei sterk stemme for alderen hjelper ikke det grann, dette er en sang som berører meg midt i ryggen.

Karakter: 2 (39).

16. Litauen - Fusedmarc - "Rain of Revolution"


Etter en maratonutvelgelse bestående av 51 låter endte Litauen opp med å sende denne fra et av sine mest populære band. Den ligger veldig langt nede på de fleste lister, men jeg synes ikke dette er så halvgæærnt. For den skiller seg ut, og det er en tung og heftig bass her som bærer låten sammen med en energisk vokalist. En del spennende elementer er det også i musikken, så jeg vil si at det er et modig valg av Litauen dette.

Karakter: 4 (21).

17. Estland - Koit Tomme and Laura - "Verona"


Et av mine favorittland i Eurovision skuffer ikke i år heller. Skulle egentlig vært lei meg for at mitt store estiske idol Lenna Kuurmaa (Vanilla Ninja) ikke nådde opp i år heller, men når de sender en så sterk poplåt som dette skal jeg ikke klage. Det er ingen nyvinning, men det er en sykt fengende låt som gir meg skikkelig godfot. Skal til Tallinn to uker etter finalen, og jeg har ingenting imot om vi da besøker den regjerende Eurovisionvinneren!

Karakter: 6 (3).

18. Israel - IMRI - "I Feel Alive"



Israel avslutter semifinalene og denne her er ikke dum. Skikkelig fengende og bøtter av humør. Jeg blir hekta og kan ikke skjønne anna enn at en Topp 10-plassering er innen rekkevidde for Israel i år. Ihvertfall deilig at de kommer med denne etter to år med skikkelig traurige låter.

Karakter: 5,5 (12).

Utifra dette så er det følgende land jeg ønsker videre fra denne semien:

Estland
Hviterussland
Makedonia
Israel
Norge
Sveits
Irland
Kroatia
Litauen
Serbia

Realiteten blir nok en smule annerledes. Jeg tror Sveits, Kroatia og Litauen skal få slite og at forhåndshypen sender Bulgaria og Ungarn videre. Jeg har også en snikende følelse av at Østerrike klorer seg til finalen.

Fasiten her får vi altså 11. mai!

PS: Bildet øverst er av Koit Tomme og Laura fra Estland.



torsdag 27. april 2017

Eurovision 2017 - Semifinale 1


 Det har vært en ufrivillig pause i blogginga mi, en tragisk ulykke og et like tragisk dødsfall i min nye familie gjorde at blogging om musikk ble totalt uviktig. Men på den annen side så må livet fortsette, det er slik denne tilværelsen er innstilt. Og en del av det er hver vår Eurovision Song Contest. Fan har jeg vært siden 1971, så det er ingen grunn til å legge ned den interessen.

1. semifinale går tirsdag 9. mai, om 12 dager altså, og her er min vurdering av de 18 sangene, med karakterer fra 1 til 6 og med de jeg vil ha videre, samt de jeg tror går videre. Kan være litt forskjell der. Tallet i parentes bak karakteren er min rangering av bidraget fra 1 til 42.

1. Sverige - Robin Bengtsson - "I Can't Go On"

 

Söta Bror starter igjen showet og igjen viser svenskene at de kan det å lage catchy poplåter. Jeg hadde rett nok Nano som min favoritt i den svenske finalen, men det er ikke tvil om at dette er et bidrag som vil havne høye. Når det er sagt så er opptredenden som snytt ut av en Dressmannreklame, og det er jo også typisk svensk kalkulert musikk da.

Karakter: 5 (14).

2. Georgia -Tamara Gacheliladze - "Keep The Faith"


Så er vi i gang med det som dessverre er en gjenganger i år, seige, tunge ballader. Joda, Tamara skal ha for ei mer enn potent stemme, men sorry, dette tar meg ikke.

Karakter: 2 (38).

3. Australia - Isiah - "Don't Come Easy"



The Aussies er visst kommet for å bli i Eurovision, og det har jeg ikke noe imot for de kommer med kvalitet hvert år. Det er det også her med en talentfull 17-åring med en av årets beste stemmer. Likevel, dette er hakket bak Guy Sebastian og Dami Im. Når det er sagt så er dette årets beste ballade, og sånn sett vil det nok bli en ny Topp 10-plassering på Australia.

Karakter: 5 (13).

4. Albania - Lindita - "World"


Så er vi tilbake i kjedelig ballade med kvinnelig vokalist med bra stemme. Heller ikke dette er en sang som gir meg særlig med positive vibber.


Karakter: 2,5 (37).

5. Belgia - Blanche - "City Lights"


Nå snakker vi! Jeg elsker den kjølige stemninga i denne låten og stemma til Blanche gir denne sangen den mystikken den trenger. Fengende er det også, og det eneste spørsmålet er om Belgia og 17-åringen Blanche klarer å skape den samme \trolske stemninga på scena. Har hørt rykter om at hun ikke er så sterk på scena, og det vil være synd, for dette er en knallåt som riktig framført kan stikke av med hele konfekten.


Karakter: 6 (2).

6. Montenegro - Slavko Kalezic - "Space"


Årets soleklare "Guilty Pleasure"-kandidat. Dette er så dekadent så det holder, men fy så fengende. Slavko ser jo rent skummelt ut og kan finne på å piske de han møter med hestehalen sin. En av de framføringene jeg er mest spent på.

Karakter: 5,5 (11).

7. Finland - Norma John - "Blackbird"


Joda, det er absolutt ei trolsk stemning her, og dette er ei av de balladene som skiller seg ut. Men jeg føler at den ikke går noen steder og jeg mister fort interessen. Såpass at jeg ennå ikke har skjønt hvorfor Norma John ikke vil ha denne svarte fuglen syngende utenfor vinduet sitt.

Karakter: 3,5 (26).

8. Aserbajdsjan - Dihaj - "Skeletons"


Aserbajdsjan er blitt et land å regne med i Eurovision, rett nok med en god del svenskehjelp. Og dette er i mine ører et av de beste sangene de har sendt og da bør det bli en ny solid plassering. En sterk poplåt som er meget godt framført, og det er flott veksling mellom versene og refrenget.

Karakter: 5,5 (8).

9. Portugal - Salvador Sobral - "Amar Pelos Dios"


Det landet som har deltatt flest ganger uten noensinne å vinne er tilbake etter et års pause, og jeg unner de virkelig en seier. Men ikke med denne. Dette er bare ikke min musikk, sjøl om jeg har full forståelse for at mange liker den, og den er høyt oppe på oddslistene. Er nok en sang som vil få klart mer jury- enn mobilstemmer.

Karakter: 1,5 (40).

10. Hellas - Demy - "This Is Love"


Grekerne kommer med en sang som lover mye det første minuttet, men som derfra og ut er en gjennomsnittlig EDM-poplåt som ikke fenger meg mer enn akkurat passe.

Karakter: 3 (31).

11. Polen - Kasia Mos - "Flashlight"


Igjen en kjedelig ballade som gir meg fint lite. Å skrive noe mer blir egentlig bare hakk i plata i forhold til de andre i samme kategori lenger oppe.

Karakter: 2,5 (34).

12. Moldova - SunStroke Project - "Hey, Mamma"


Samme gjengen som representerte Moldova på Fornebu i 2010 er tilbake, og med en ny hysterisk saxsolo. Dessverre, dette er ikke helt min tekopp, sjøl om det er småfengende.

Karakter: 3 (32).

13. Island - Salva - "Paper"



Det er en spennende sang Island kommer med i år, og det er det nordiske bidraget jeg rangerer høyest. Spesielt er det et eggende refreng som gir meg godfølelse. Vil ikke bli overraska om dette blir Islands beste plassering siden Yohanna ble nr. 2 bak Rybak i -09.

Karakter: 5,5 (10).

14. Tsjekkia - Martina Bárta - "My Turn"


Kvinnelig vokalist med kjedelig ballade igjen........

Karakter: 2,5 (36).

15. Kypros - Hovig - "Gravity"



Nei, vi skal ikke til Hovigs mørke blueshangar, men til den kypriotiske navnebroren. Er vel en slags ballade dette også, men med et veldig fengende refreng som bærer sangen. Det er også en beat jeg liker som gjennomsyrer låten, og jeg synes dette er meget bra.

Karakter: 5 (15).

16. Armenia - Artsvik - "Fly With Me"


Ifjor var det Bulgaria som avslørte sitt bidrag sist og fyrverkeriet Poli Genova ga de en solid 4. plass. I år var det Armenia som var sist ut med offentliggjøring og igjen tror jeg det er en sang som vil gjøre det skarpt. Her er det flust av etniske elementer, noe som spesielt juryene vil gi kreditt for. En meget spennende låt som i mine ører er en outsider til seieren.

Karakter: 5,5 (7).

17. Slovenia - Omar Naber - "On My Way"


Åpner litt kjedelig denne, men du verden som Omar Naber tar den opp i refrenget. Igjen altså en sang der refrenget er den bærende kraften, men til ballade å være er dette slett ikke verst i mine ører.

Karakter: 4 (24).

18. Latvia - Triana Park - "Line"


Til slutt en sang jeg ikke blir helt enig med meg sjøl om jeg liker. Noe som trekker ned er en skrekkelig engelskuttale, det er nok å ta med hvordan "you" blir til "joo" i starten. Det er enkelte bra elementer hvis en klarer å fri seg fra det elendige språket, men blir til slutt en "i haugen"-låt.

Karakter: 3,5 (29).

En del balladedusinvare i denne semien, flere av mine bunnlåter er faktisk her. Mine 10 beste, som jeg helst ser videre:

Belgia
Armenia
Aserbajdsjan
Island
Montenegro
Australia
Sverige
Kypros
Slovenia
Finland

Finland kommer altså med sjøl om jeg har de helt nede på 26. plass totalt. Jeg tror nok at Montenegro, Slovenia og Finland vil slite mest med å komme videre av mine topp 10.. For sjøl om jeg ikke liker Portugal så er de nok bankers til å gå videre. Hellas og Polen vil jeg heller ikke bli overraska om går til finalen.

Fasiten har vi utpå kveldinga tirsdag 9. mai!

PS: Jeg har retta opp en feil da jeg brukte min liste der Russland var med. Det er de som kjent ikke lenger. Jeg hadde de på 21. plass, så alle som er under det i den første semien har rykka opp en plass i forhold til hva jeg først la ut.