Lindi Ortega fra Toronto, Canada er en countryartist som jeg har lagt merke til gjennom fire strålende album, det forrige, "Faded Gloryville" kom i 2015. En artist med en særegen stemme som beskrives som en fin blanding av Dolly Parton, Johnny Cash og Emmylou Harris. Jeg hører ihvertfall godt når det er Lindi Ortega som er artisten, også utifra musikken som er moderne country med islett av rock.
"Liberty" kom ut nå i påska etter at tre appetittvekkere har kommet som singler utover vinteren, og på omslaget ser vi en tegning av Ortega ridende som en Jeanne D'Arc. Det er et konseptalbum rundt de tre elementene tap, å reise seg og frihet, med instrumentaler som innleder en ny bolk. Og flere av tekstene er om det å bli fri, bl. a. fra negative og nedbrytende forhold. Ingen av de er sterkere enn "The Comeback Kid", som er fra skivas fase 2: Å reise seg.
"You Ain't Foolin' Me" er et anna godt eksempel, fra fase 1: Tap
Jeg har nevnt Lindi Ortegas stemme, den er på mange måter hennes varemerke. Jeg får litt følelsen av at den kommer til å briste hvert øyeblikk, men hun har såpass kontroll på den at det naturlig nok ikke skjer. Hun legger også vekt på å skape en god klang, det høres ut som hun synger i en stor sal. Det er flere låter med sterk stenk av melankoli og Ortega har den evnen at hun klarer å levendegjøre også disse sangene grunnet sin meget følsomme stemme. Beste eksempel på det er "Forever Blue", en vakker, rolig låt med stemningsfull musikk der steelgitaren er et viktig element.
"Lovers In Love" er en vakker sang om at det er forskjell på elskere og kjærester som elsker hverandre:
Blant andre låter jeg vil trekke fram er tittelsporet "Liberty" som slik jeg forstår det omhandler de illegale innvandrerne fra Mexico og deres vanskelige situasjon, naturlig siden hun har meksikansk blod i årene. Så har vi to sanger på spansk: Pablo" (begynner på engelsk, om en fattig trubadur) og avslutningssporet "Gracias a la Vida" som jo er en takk til sjølve livet. Sistnevnte med et vakkert meksikansk preg på musikken. Det er "Liberty" og "Gracias a la Vida" som er albumets 3. og siste del: Frihet.
Det er 15 låter på skiva, med de tre instrumentalene. Jeg forstod ikke hensikten med de i starten, men når jeg nå skjønner at dette altså er et konseptalbum i tre deler så får disse instrumentalene en mening som overganger til neste tema. Det gjør at den tvilen jeg hadde i forhold til å gi toppkarakter forsvant. For dette er et utrolig sterkt album med viktige budskap.
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar